Til tross for flere tiår med forskning og omfattende kunnskap om årsaker og forebygging, er muskel- og skjelettplager fortsatt den største enkeltutfordringen i norsk arbeidsliv og står for en betydelig andel av både sykefravær og uførhet.
Om lag 7 av 10 arbeidstakere rapporterer slike plager i løpet av en måned, og mange opplever at plagene helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen. Hvorfor er det slik?
Tematikken ble nylig belyst i et webinar arrangert av Nordic Health Partner.
Muskel- og skjelettplager oppstår når belastninger i arbeidshverdagen overstiger kroppens tåleevne over tid. Plagene utvikles ofte gradvis gjennom gjentatt eller vedvarende eksponering, og forskning viser at de sjelden skyldes én enkelt faktor.
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager oppstår som et samspill mellom mekaniske, organisatoriske og psykososiale belastninger, slik det også blir fremhevet av Arbeidstilsynet.
Typiske mekaniske risikofaktorer er:
Samtidig spiller organisatoriske og psykososiale forhold en viktig rolle:
Selv om vi har god kunnskap om årsakene, er utfordringen at disse belastningene ofte virker sammen og utvikler seg over tid, noe som gjør det krevende å omsette kunnskapen til effektiv forebygging i praksis.
«Som bedriftsfysioterapeut mener jeg en viktig forklaring på den høye forekomsten av muskel- og skjelettplager kan være at risikovurderinger for ofte blir en formalitet, fremfor et aktivt verktøy for å identifisere og forebygge belastninger før problemene oppstår».
– Steingrimur Thorgeirsson, Bedriftsfysioterapaut og HMS Verneingeniør i Nordic Health Partner
Kunnskap om muskel- og skjelettplager viser at forebygging ikke bare handler om ergonomi i snever forstand, men om å forstå hele risikobildet.
Forskning viser tydelige mønstre i hvilke plager som dominerer i arbeidslivet, som også understøttes av Folkehelserapporten. Korsryggplager er den mest utbredte og kostnadskrevende tilstanden, fulgt av plager i nakke og skuldre. Slike plager er svært utbredt, og har ofte sammenheng med både fysiske, organisatoriske og psykososiale belastninger.
Effektiv forebygging forutsetter systematisk kartlegging og risikovurdering. Ergonomiske og psykososiale kartlegginger gir innsikt i hvor belastningene er størst og danner grunnlaget for målrettede tiltak.
Tiltak bør prioriteres etter tiltakspyramiden:
De mest effektive tiltakene er de som reduserer eller eliminerer belastningen, mens individrettede tiltak i større grad fungerer som et supplement.
Arbeidsgiver har ifølge § 3-1 i arbeidsmiljøloven ansvar for å kartlegge risiko, vurdere arbeidsmiljøforhold og iverksette nødvendige tiltak. Dette understreker behovet for et systematisk og kunnskapsbasert HMS-arbeid.
Forebygging av muskel- og skjelettplager er et område med et betydelig forebyggingspotensial blant norske virksomheter. Gjennom systematisk kartlegging, riktig prioritering av tiltak og god organisatorisk forankring kan virksomheter redusere risikoen for plager, styrke arbeidstakernes helse og bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv.
Ønsker du å lære mer om hvordan muskel- og skjelettplager kan forebygges, eller trenger du bistand i dette arbeidet? Som bedriftshelsetjeneste tilbyr vi kurs i forebyggende arbeid, og bistår virksomheter med kartlegging, risikovurdering og målrettede tiltak.
Kontakt: contact@nordichealthpartner.com
Faglig innhold:
Steingrimur Thorgeirsson, Bedriftsfysioterapaut og HMS Verneingeniør.
Bearbeidet og redigert av:
Martine Kollvangsnes, HMS Rådgiver psykososialt arbeidsmiljø
Publisert: 24. 06. 2026
Back to top